Tirsdag 9. april 1940 – Dyster stemning


Dette er ett utdrag av «Erindringer – fra årene 1940 til 1945 i Snåsa, av Dr Rolf B. Holte» – Andre avdeling: Krigsdagene i Snåsa

Natten til den 9. april bar en klar og kjølig natt med skareføre. Jeg ble vekket tidlig på natten og måtte dra ut i fødselspraksis til Bergsmoen, hvor det først ble noen ventetimer og senere en dramatisk forløsning, da fosterlyden pga fremfallen navlesnor begynte å bli dårlig. Det ble uttrekning av et foster som bød seg i seteleie. Dessverre var fosteret omtrent dødt ved fødselen og tross iherdig anstrengelser døde det etter ca 1. times forløp. Klokken var imidlertid blitt 8 om morgenen. Trett og sliten satte jeg på radioen for å høre nyhetene før jeg bega meg på hjemveien. Og det var noe til nyheter. Tyskerne hadde trengt opp Oslofjorden forbi Oscarsborg, og hvor det hadde vært kamp. Dessuten var de kommet inn Trondheimsfjorden forbi Agdenes og hadde besatt Trondheim. Enn videre hadde de besatt Bergen og Kristiansand og ved Narvik var de i ferd med å besette byen. Krigen var kommet til Norge.

Det var med en underlig følelse jeg kjørte hjemover den kjørlige og friske morgenen. Det er krig i Norge, det er krig i Norge, for det stadig gjennom hodet mitt. Sjelden hadde naturen forekommet meg vakrere enn nettopp den morgenen. Det hele forekom meg så brutalt og meningsløst.

PARTI FRA SNÅSA MOT SEEMSØRA
PARTI FRA SNÅSA MOT SEEMSØRA

Hele dagen stod radioen på, og stadig kom det nye meldinger om situasjonen. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg da jeg hørte at panserskipene ”Norge” og ”Eidsvold” var senket i Narviks havn. Fra ”Eidsvold” var bare 8 mann blitt reddet, og jeg mintes alle de gode vennene jeg hadde der om bord, og de mange kjekke sjøguttene jeg hadde vært sammen med for bare 3 uker siden.

I hele den tiden jeg hadde vært i Snåsa, var det neppe noen dag jeg hadde hatt det så travelt i praksis som 9. april. Det gikk i en eneste nervøst jag hele dagen, og innimellom undersøkelsene på kontoret måte jeg stadig inn for å høre nyhetene i radioen. Utpå dagen måtte jeg helt opp til Gåsmoen i nok en fødsel, som for øvrig forløp heldig ved tangforløsning. Men hele tiden var det bare krigen som stod i hodet på meg.

Ved mobilisering skulle jeg melde meg til Marines Sanitet i Horten, enten pr. telegraf eller pr. telefon. Jeg forhørte meg på telefonsentralen, men de hadde ingen forbindelse med Trondheim og da selvfølgelig heller ikke videre sydover. Jeg bestemte meg derfor til å bli i Snåsa og følge begivenhetenes videre utvikling der. Det skulle vise seg at det ble full bruk for meg på hjemstedet.

SNÅSAVANNET
SNÅSAVANNET

Stemningen i bygda var dyster, men ikke oppgitt. Overalt kunne man se folk stå i klynger og diskuterte. Menn i vernepliktig alder møtte opp på stasjonen, fulgt av sine nærmeste, og under hurrarop og reiste de til Steinkjer eller Rindleiret for å melde seg til tjeneste.

Enkelte store, sølvgrå fly med hakekorset på vingene, kretset over bygda i lav høyde. Vi kunne liksom ikke forestille oss det farlige ved dem, og sprang som regel ut med kikkert for å iaktta dem. Men det skulle bli så annerledes.

Lagt ut den