Bli konge på familehaugen du og!


Familieklynger hjelper deg til å forstå hvor andre hører hjemme i din slekt. Genetic Affairs har gitt MyHeritage tilgang til deres verktøy for å lage familieklynger. Her er noen tips for at du skal kunne mestre dette verktøyet du og.

Liten advarsel, selv om man deler dna med noen er dette ikke et endelig bevis på slektskap, men en meget sterk indikasjon. Slektsforskning må til. Mengden delt dna spiller inn, små mendger kan tilfeldigvis kommet fra ulike grener og dermed mistolkes, slik at man finner likt dna ved tilfeldigheter og ikke fordi man har felles opphav – IBC – Identified by Chance. Siden grenseverdiene er satt nokså høyt er det normalt å se relle slektninger i klyngerapporten.

Intro

Har du DNA hos MyHeritage og premium abonnement eller bedre kan du be om å få tilsendt en «Auto cluster» rapport. (Cluster = Klynge). Dette er en sammenligning av dine matcher som deler mellom 30 og 350 cM *) med hverandre. På «Genetic Affairs» kan kunder hos 23andMe, Ancestry og FamilyTreeDNA abonnere på sine matcher, og selv bestemme hvor ofte man skal få denne rapporten, samt utifra hvilke grenseverdier. Hos MyHeritage kan du bestille rapporten manuelt 1 gang pr døgn.

*) Usikker på om disse verdiene justeres automatisk basert på dine data, men antar dette.

Alle matcher sammenlignes mot hverandre. Forenklet betyr dette om Person A,B,C og D matcher deg så sjekkes A mot ABCD, så B mot alle osv. Deler 2 personer segmenter merkes krysningspunktet mellom de med en farge. Flere med samme farge betyr de tilhører en klynge av folk som innbyrdes deler DNA. Alle innad i en slik gruppe trenger ikke å ha arvet samme hele segment, men innbyrdes så deler de DNA på ett eller flere segment.

Samme farge = Samme familieklynge / familiegruppe

Hvordan tolke rapporten grafisk

(1) Hvem er Derek i slekt med?


  • Går man først horisontalt bortover og kikker opp ser man at han er i slekt med seg selv. Krysningspunktet er merket med (rød)farget boks.
  • Neste person er Stephanie. Hun ser ikke ut til å være en match. Her kan vi bli lurt. De kan dele mindre enn 30 cM seg i mellom. Isolert sett kan man derfor ikke si de er i slekt med hverandre utifra denne rapporten. (Det er sterke indisier for at de er i slekt, fordi de begge er si slekt med andre som er i samme røde grupppe A).
  • Fortsetter vi bortover er; Samantha, Gerald, Jan og Desiree også i samme familiegruppe.
  • Kikker vi lengst bort finner vi en grå boks. Derek ser ut til å være i slekt med Maritha, men slektskapet er grått. Forklarer dette bedre i detalj rett nedenfor.

(2) Grå utenforliggere (Spøkelsene)

  • Alle i en gruppe 1, er grå. Dette betyr at de slekt med flere grupper, De får derfor ikke en entydig farge utenfor sin egen nærmeste gruppe. De er «spøkelser» som viser at det er en forbindelse mellom de ulike klyngene/familiene. (spøkelser er «mitt» ord, i mangel av noe bedre å kalle det)
  • Ser vi på Bernt Ole er han i slekt med 3 stk grå (Jan, Frida, Paulette). Disse tilhører egentlig rød gruppe A, men han er også i familie med folk i grønn gruppe D (Seg selv, Kerry, Maritha).
  • Alle 7 i gruppe 1 ser ut til å være i klynge D, men også i slekt med noen i klynge A. Om du tenker etter er kanskje noen av dine søskenbarn i slekt med deg via din morsslekt, andre søsken barn er i slekt med deg via din farsside. Dette betyr ikke at disse grå er i slekt med deg både via far og mor, men att dine «cousins» kan være på forskjellige grener. men det kan være på samme side av en familie også fordi søskenbarn arver ulike biter av sine felles besteforeldre/oldeforeldre. Noen kan også være i slekt med deg lengre bak i anetreet og derfor være litt i slekt med begge grener.

(3) Grå spøkelser er hint

  • Bernt Ole og Kerry i slekt med Jan som igjen er slekt med alle i rød gruppe. (Se på jan horrisontalt). Vi så på Bernt Ole i forrige runde, Kerry er lik Bernt bortsett fra at Bernt macther Dale og det gjør ikke Kerry. Derimot matcher Kerry, Maritha og det gjør ikke Bernt Ole.
  • Videre undersøkelser på segmenter må gjøres. De grå forbinder 2 grupper hovedsaklig fordi de man må se på at de er slekt med en som er i gruppen. De hinter sterkt om slektskap mellom disse klyngene. Jo flere grå utenforliggere mellom 2 jo sterkere indisie. Totalt er der 7 grå i gruppe 1. Men det kan bli for mange også slik at man ikke ser åpenbare sammenhenger. Noe som er vanlig med steder hvor alle er i slekt med alle, eller folkegrupper gifter seg bare innen sin religion/kaste.

(4) Alle matcher hverandre


  • Alle i klynge C er innbyrdes i slekt med hverandre. Jeg ser dette fordi alle matcher hverandre – og vises som en perfekt forkant. Av dette kan man også anta at det er trolig er nært slektskap de i mellom. (Alle triangulerer på minst ett delt segment – se lengst ned på siden at dette stemmer)
  • Fra «Theorem om slektskap», vet jeg at alle disse har samme stamfar/mor. Suzette er mor til Kyle, Debbie og Alison. Dag Albert er min mors tremenning. (Suzette har jeg forøvrig korrespondert med endel uten å vite at det er tatt DNA test av hennes barn. Jeg har slektsforsket endel på hennes kobling til meg. Jeg avviste nemlig først hennes forfar som en del av min slekt basert på feilaktig oppført fødested hos henne og «alle» andre på MH (Stangeby, Hedmark), men personen viste seg å være en «Stangeby» fra Hof i Vestfold.
  • At alle ikke får en farget kloss betyr ikke at de ikke har samme ane men de har arvet ulike segemeter av DNA. De vil da ikke kunne sammenlignes. 99% av alle tremenninger deler dna, går man en generasjon bakover vil 90% av firmenninger kunne bevise slektskap gjennom dna. femmenninger deler i 50% ikke dna med hverandre. Dette er fordi man arver ikke de samme bitene av sine forfedre.

(5) Alle er i slekt med seg selv

  • Alle sjekkes mot alle også seg selv, det er derfor at bilde sentrerer rundt en akse.

(6) Symmentri

  • Som nevnt i (5) sjekkes alle mot alle, man får derfor en akse. Denne gir en symmentri. Spiller derfor ingen rolle om man ser på en personene i venstre marg, eller starter med personene i liste øverst.
  • 4 stk i Gruppe 1 ser ut til å være tett i slekt med hverandre. Går man til høyre vil man se igjen dette innefor gruppe D (a)
  • 3×4 personer går igjen i bolker (a,b,c) som du ser nederst til høyre i bildet – (Klynge D). Antar at alle inne for hver av disse minigruppene er tett i slekt med hverandre.
  • Person d kobler minigruppe a med minigruppe b. Her må jeg undersøke videre hvordan de er innbyrdes i slekt med hverandre. Men det er klare indikasjoner på sammenhenger. Antar at Dale er lengre ned i treet enn Bernt eller omvendt (her må jeg sjekket nærmere hvilken retning dette viser)

(7) Alle må ikke dele samme segment for å utgjøre en klynge

  • Klynge C danner en pen firkant og alle matcher hverandre. Her tenker jeg at alle sammen deler samme segment. (Ved sjekk på kromosonleser ser jeg at alle triagulerer på det ene av 3 segmenter)
  • Klynge A er større og løsere sammensatt. Her er ikke alle tilsynelatende i slekt med alle andre, men alle er i slekt med noen som er i slekt med dem. Her vil det være folk på ulike grener hvor noen har arvet segmenter som andre grener har mistet disse.. Fragmenter av DNA som er felles binder disse sammen

Klyngerapporten

Noen mener at den viktigste delen av rapporten er oppsummeringen nederst. Første del er veldig visuell og kan gi deg en forsåelse av sammenhenger. Det hångripelige er oppsummert i listen nederst. Hver klynge finner du igjen i listen. Man ser navnet på Person som matcher (som også finnes på den visuelle). cM er totalt delt dna oppgitt i centiMorgan, den lengste blokken oppgis under «longest cM», så får du vite antall delte dna-biter (segmenter), hvilken klynge, for til slutt å få oppgitt hvor mange personer som finnes i slektstreet

Klynge C

1) Navn på treff

Ved å klikke på navnet til treffet får du vedkommende opp i 1-1 DNA sammenligning. Herfra kan du gjøre mye (dette skriver jeg mye om nå)

2) Notat

Teksten under navnet i feltet «Notes» finnes bare om man på forhånd har skrevet noe i notatfeltet på DNA treffet. Det flere veier til dette notatfeltet, det mest synlige er under «Undersøk DNA», som jeg har markert med 2 i bildet rett over. Er notat feltet utfyllt er boksen farget sterkt lilla. Hvordan du fyller ut dette feltet er opp til deg selv.. Foreløpig gjør jeg det på en bestemt måte (se nedenfor):

  • Første linje: bokstavkode for stien til kjent ane. (M-Mor, F-Far). En bostav for hvert ledd. Så navnet på denne personen,
  • Andre linje: Navn på foreldre som gav gav dna’et til denne personen, samt hvilken relasjon jeg har til tester 4C = femmenning.

3) Slektstre

Finnes testpersonen i ett slektstre så angis dette i siste kolonne i «treff-listen». I eksempleet over vet jeg at jeg har en mor, og barn. Hadde jeg ikke vist dette, eller om jeg lurete på hvilke slektskap det kan være mellom noen i treet får man først ett lite hint ved å se på antall medlemmer i treet. På første bilde ser jeg at det står 812 på 3 stk (De befinner seg i samme treet) Ved å klikke på tallet kommer man inn i slektsstreet og kan se om dette stemmer eller ikke. ett annet tips er å sjekke ut 1-1 på den med mest delt DNA/eller lengste segment. Nedenfor ser jeg at Suzette er mor til 3 barn som alle triangulrer med meg. Bare Allison og Kyle er i klynge 3 (C)

4) Delte segment

Delte segemnt kan visualiseres via kromosonleseren- Man velger en eller flere personer i klyngen og ser om disse triangulerer på en eller flere segmenter. Jo flere man ser på jo mindre blir biten som er felles for alle. Eksempel nedenfor viser at alle matcher hverandre på ett segment, derfor har alle match mot hverandre i den gule klyngen C.

Listen sier at jeg deler 3 segmenter med noen, og 11 med Dag Albert. (tar ikke med alle hans segmeter). Som vist ovenfor har Suzette 3 barn. Alec er ikke med i klyngelisten. Dette er fordi det er en nedre grense for delt DNA på 30 cM og en øvre på 300 (derfor er heller ikke min foreldre eller søsken med i klyngelisten). Alec deler 27,9 med meg.

Oppsummering

Klynger er veien å gå for å finne flere som hører sammen i samme slekt, men kan ikke brukes alene. Å sortere folk i grupper av slektninger er noe av det mest nyttige man kan gjøre for å skjønne sin slekt, og arv av segmenter på kromosonene.

Det er viktig å dokumentere underveis om du finne ut av en forbindelse. Bruk notatfeltet aktivt.

Det skal bare en person til for å finne ut av hvor en gruppe mennesker hører hjemme. Det aller viktigste man gjør er å skille hvem som tilhører farssiden eller morsiden av familien, dna-messig. (Her forventer jeg at test-selskapene finner gode måter å sortere hver eneste «bokstav» på vårt DNA for hver kromoson i fremtiden. Men dette krever høy grad av samtykke mellom slekt. At vårt dna er usortert mht far/mor er trolig årsaken til de fleste misforståelser)

Reklamer

2 kommentarer

Kommentarer er stengt.