Hva er oddsen?


Bakgrunn

What are the Odds? eller WATO som noen forkorter dette til, er ett verktøy på «DNA Painter» sittt nettsted som er verdt å undersøke. Spesielt om du ikke vet hvordan man skal plassere noen inn slekta og du vil leke med mulighetene.

Eksempelet som brukes er 80% oppdiktet. Det eneste som er reellt at Bjarne Betjent er født ca 1945, oppgitte cM verdier (andel delt DNA) og at han har en ukjent far. Dette er gjort for å skjule identiteten til nålevende, og det er uenighet om hvordan "Bjarne" passer inn i slekta.

Bjarne Betjent har fått nokså 2 nære treff på 564,2 og 444 cM med noen som han antar er på hans fars side, Bodil og Johan. Andre disse også DNA treff med er Inger, Lisa, Julie, Tove samt Vivian. Alle treffene var på Gedmatch. Men ingen av disse 2 treffene er synlig i slekt med hverandre.

Hvordan kommer man videre? Jo man må finne ut hvordan folkene er innbyrdes i slekt med hverandre å tegne slektstrær. Hvordan kan man det, jeg vet bare at de er i slekt med meg?

På Gedmatch kan man se sine treff, og man kan se sine treffers treff. (egentlig alle sine treff). Nøkkelen er å bruke GedmatchID, Gedmacth er en åpen dna database som lar (alle sine registrete brukere) se den informasjonen du har lagt inn i databasen, unntatt hvilken DNA kode du har*)

*) Matcher du noen på kromosonene fra plass 50420 til 51620 og du vet hva du har av dnakode i dette område, vet du hva den andre også har mellom disse punktene, og bare der. Du vet ett lite fragment av ett lite fragment av hva denne personen har. En autosomal test avslører 0,02% av ditt DNA om du deler hele "koden" du fikk kartlagt, (ca 700.000 av 3 milliarder bokstaver) så om du eksponerer 1200 av dine 3 milliarder bokstaver så ville jeg ikke bekymret meg over dette.

En nøkkel til å DNAforske slekt på er å bruke «shared cM project» på DNA Painter. Taster man delt DNA i cM verdi får man opp hvilke relasjoner som er mulige, med sannsynligheter. (Med MyHeritage får du dette direkte i 1-1 trefflisten). Ved å se på trefflisten til de ulike matchene på Gedmatch fant man følgende relasjoner:

NavnTrecMSlektskap
BodilA0564,2Mor til Tove og Vivian
ToveA1256,7Datter av Bodil
VivianA2224,3Datter av Bodil
JohanB0444 Onkel til Inger og Lise
IngerB1239,7Niese av Johan.
LisaB2 269,6Niese av Johan. Mor til Julie
JulieB21195,4Datter av Lisa

Ved å kontakte noen i slekta til Bodil og Johan fikk man vite at ovenstående stemte, og at familiene hang sammen på følgende måte:

* angir hviken søsken som er forelder for neste generasjon

Utfylling av WATO

For å kunne bruke «What are the odds» må man starte med en kjent ane. I eksemplet ovenfor er dette ikke tilfelle. Dette er 2 slekter med en felles forbindelse. Dette betyr at man kan tegne 2 (4) forskjellige tavler. Hver boks i WATO kan være ett par, eller en person. Tegner derfor opp 2 tavler; Etterkommere av Truls, deretter Ingrid. (Å tegne opp nedenstående er ganske enkelt, forklarer ikke hvordan jeg kom dit. Utfordringen med å bruke verktøyet kommer i neste steg). Bare de du har en cM verdi på skal oppgis med dette. Det er disse’s delt DNA som brukes videre i teoriene.

Teorier – hvordan passer Bjarne Betjent inn?

WATO virker ikke med mindre man har flere teorier. Man kan ikke bare putte inn det man tror er rett og få ett svar. Hele poenget med dette verktøyet er å analysere hvilke teorier kan være rett. Når man har store andel delt DNA typisk foreldre/barn, søskenbarn, halvsøsken trenger man egentlig ikke dette verktøyet. Det holder med å bruke «shared cM prosject» i slike tilfeller. Prøver nevø/niese for å vise hva man velger (ikke fordi det er en god teori).

Hypotese kommer ut med score 0 (bilde under), som betyr usannsynlig. Døper om barn av Edna til hel/halv (fordi jeg skal vise hvordan legge til halvsøsken), samt se hvordan det slår ut.

Skal være halvsøsken til alle de andre søskene. Velger derfor alle

Tester alle avkom i hver generasjon av «halvsøskenet». Hypotese 3 får høyest tall, som betyr det er mest sannsynlig.

Rapporten under grafen som tegner opp er viktig å sjekke, den oppsummerer alle funnen på alle teoriene. Foreløpig sier den dette:

Hypotese 3 er 1178x mer sannsynlig. OBS! Dette betyr ikke at den som er mest sannsynlig, er den faktiske forbindelsen. Kan noe være mulig så kan det være mulig. LIvet er fult av tilfeldigheter! Vi har fortsatt mange andre alternativer som ikke er utforsket. Legger til alle mulige varianter jeg kan komme på for denne delen av slekta. Så få vi se hva som dukker opp:

De med «no» emoji, passer ikke pga alder

Lagde de alternativer jeg kom på, men flere av disse passer ikke inn om alder på far i forhold til fødsel av Bjarne Betjent. Satte emoji på de alternativer som ikke går opp, og fjerner før neste bilde.

WATO diagram familiegren 1: 4 ulike alternativer er like sannsynlige! Må derfor se på den andre famliegrenen

Familiegren 2

Viser bare oppsumeringen og ikke hvordan jeg kom dit i detalj. Tar hensyn til at Bjarne sin far kan ikke være født senere enn ca 1930, siden Bjarne er født ca 1945.

WATO – del 2

WATO diagram for famlien over

Konklusjon

Om man tar ett steg tilbake og ser på opplysningene pånytt. Hva er det som utmerker seg med dette tilfelle? I jakten på en ukjent forelder, så har man 2 familiegrupper som ikke er i slekt med hverandre, men er forbundet via en tredje person. Det logiske er at det er personen som er nøkkelen. Reiulf, eller en av hans sønner må være faren til Bjarne Betjent. Alternativt en helbror av han og eller sønn av denne, eller helsøsters sønn. Men han har neppe en helsøsken fordi han er ett resultat av ett flyktig forhold, så det må være han. Slektskap til begge «klyngene» er ikke mulig på andre måter. Folk som leter etter ukjent far er som regel ikke så heldig å ha denne familietvisten. Slekt som er mulig pga 2 halv familier, som ikke er i slekt med hverandre men bare «deg» via din ukjent ane.

Kombinasjonene av begge WATO diagrammene understøtter denne teorien. Dette er mest plausible forklaringen om man ser på alle fakta samlet. Mener du noe annet ta gjerne kontakt!

Bli konge på familehaugen du og!


Familieklynger hjelper deg til å forstå hvor andre hører hjemme i din slekt. Genetic Affairs har gitt MyHeritage tilgang til deres verktøy for å lage familieklynger. Her er noen tips for at du skal kunne mestre dette verktøyet du og.

Liten advarsel, selv om man deler dna med noen er dette ikke et endelig bevis på slektskap, men en meget sterk indikasjon. Slektsforskning må til. Mengden delt dna spiller inn, små mendger kan tilfeldigvis kommet fra ulike grener og dermed mistolkes, slik at man finner likt dna ved tilfeldigheter og ikke fordi man har felles opphav – IBC – Identified by Chance. Siden grenseverdiene er satt nokså høyt er det normalt å se relle slektninger i klyngerapporten.

Intro

Har du DNA hos MyHeritage og premium abonnement eller bedre kan du be om å få tilsendt en «Auto cluster» rapport. (Cluster = Klynge). Dette er en sammenligning av dine matcher som deler mellom 30 og 350 cM *) med hverandre. På «Genetic Affairs» kan kunder hos 23andMe, Ancestry og FamilyTreeDNA abonnere på sine matcher, og selv bestemme hvor ofte man skal få denne rapporten, samt utifra hvilke grenseverdier. Hos MyHeritage kan du bestille rapporten manuelt 1 gang pr døgn.

*) Usikker på om disse verdiene justeres automatisk basert på dine data, men antar dette.

Alle matcher sammenlignes mot hverandre. Forenklet betyr dette om Person A,B,C og D matcher deg så sjekkes A mot ABCD, så B mot alle osv. Deler 2 personer segmenter merkes krysningspunktet mellom de med en farge. Flere med samme farge betyr de tilhører en klynge av folk som innbyrdes deler DNA. Alle innad i en slik gruppe trenger ikke å ha arvet samme hele segment, men innbyrdes så deler de DNA på ett eller flere segment.

Samme farge = Samme familieklynge / familiegruppe

Hvordan tolke rapporten grafisk

(1) Hvem er Derek i slekt med?


  • Går man først horisontalt bortover og kikker opp ser man at han er i slekt med seg selv. Krysningspunktet er merket med (rød)farget boks.
  • Neste person er Stephanie. Hun ser ikke ut til å være en match. Her kan vi bli lurt. De kan dele mindre enn 30 cM seg i mellom. Isolert sett kan man derfor ikke si de er i slekt med hverandre utifra denne rapporten. (Det er sterke indisier for at de er i slekt, fordi de begge er si slekt med andre som er i samme røde grupppe A).
  • Fortsetter vi bortover er; Samantha, Gerald, Jan og Desiree også i samme familiegruppe.
  • Kikker vi lengst bort finner vi en grå boks. Derek ser ut til å være i slekt med Maritha, men slektskapet er grått. Forklarer dette bedre i detalj rett nedenfor.

(2) Grå utenforliggere (Spøkelsene)

  • Alle i en gruppe 1, er grå. Dette betyr at de slekt med flere grupper, De får derfor ikke en entydig farge utenfor sin egen nærmeste gruppe. De er «spøkelser» som viser at det er en forbindelse mellom de ulike klyngene/familiene. (spøkelser er «mitt» ord, i mangel av noe bedre å kalle det)
  • Ser vi på Bernt Ole er han i slekt med 3 stk grå (Jan, Frida, Paulette). Disse tilhører egentlig rød gruppe A, men han er også i familie med folk i grønn gruppe D (Seg selv, Kerry, Maritha).
  • Alle 7 i gruppe 1 ser ut til å være i klynge D, men også i slekt med noen i klynge A. Om du tenker etter er kanskje noen av dine søskenbarn i slekt med deg via din morsslekt, andre søsken barn er i slekt med deg via din farsside. Dette betyr ikke at disse grå er i slekt med deg både via far og mor, men att dine «cousins» kan være på forskjellige grener. men det kan være på samme side av en familie også fordi søskenbarn arver ulike biter av sine felles besteforeldre/oldeforeldre. Noen kan også være i slekt med deg lengre bak i anetreet og derfor være litt i slekt med begge grener.

(3) Grå spøkelser er hint

  • Bernt Ole og Kerry i slekt med Jan som igjen er slekt med alle i rød gruppe. (Se på jan horrisontalt). Vi så på Bernt Ole i forrige runde, Kerry er lik Bernt bortsett fra at Bernt macther Dale og det gjør ikke Kerry. Derimot matcher Kerry, Maritha og det gjør ikke Bernt Ole.
  • Videre undersøkelser på segmenter må gjøres. De grå forbinder 2 grupper hovedsaklig fordi de man må se på at de er slekt med en som er i gruppen. De hinter sterkt om slektskap mellom disse klyngene. Jo flere grå utenforliggere mellom 2 jo sterkere indisie. Totalt er der 7 grå i gruppe 1. Men det kan bli for mange også slik at man ikke ser åpenbare sammenhenger. Noe som er vanlig med steder hvor alle er i slekt med alle, eller folkegrupper gifter seg bare innen sin religion/kaste.

(4) Alle matcher hverandre


  • Alle i klynge C er innbyrdes i slekt med hverandre. Jeg ser dette fordi alle matcher hverandre – og vises som en perfekt forkant. Av dette kan man også anta at det er trolig er nært slektskap de i mellom. (Alle triangulerer på minst ett delt segment – se lengst ned på siden at dette stemmer)
  • Fra «Theorem om slektskap», vet jeg at alle disse har samme stamfar/mor. Suzette er mor til Kyle, Debbie og Alison. Dag Albert er min mors tremenning. (Suzette har jeg forøvrig korrespondert med endel uten å vite at det er tatt DNA test av hennes barn. Jeg har slektsforsket endel på hennes kobling til meg. Jeg avviste nemlig først hennes forfar som en del av min slekt basert på feilaktig oppført fødested hos henne og «alle» andre på MH (Stangeby, Hedmark), men personen viste seg å være en «Stangeby» fra Hof i Vestfold.
  • At alle ikke får en farget kloss betyr ikke at de ikke har samme ane men de har arvet ulike segemeter av DNA. De vil da ikke kunne sammenlignes. 99% av alle tremenninger deler dna, går man en generasjon bakover vil 90% av firmenninger kunne bevise slektskap gjennom dna. femmenninger deler i 50% ikke dna med hverandre. Dette er fordi man arver ikke de samme bitene av sine forfedre.

(5) Alle er i slekt med seg selv

  • Alle sjekkes mot alle også seg selv, det er derfor at bilde sentrerer rundt en akse.

(6) Symmentri

  • Som nevnt i (5) sjekkes alle mot alle, man får derfor en akse. Denne gir en symmentri. Spiller derfor ingen rolle om man ser på en personene i venstre marg, eller starter med personene i liste øverst.
  • 4 stk i Gruppe 1 ser ut til å være tett i slekt med hverandre. Går man til høyre vil man se igjen dette innefor gruppe D (a)
  • 3×4 personer går igjen i bolker (a,b,c) som du ser nederst til høyre i bildet – (Klynge D). Antar at alle inne for hver av disse minigruppene er tett i slekt med hverandre.
  • Person d kobler minigruppe a med minigruppe b. Her må jeg undersøke videre hvordan de er innbyrdes i slekt med hverandre. Men det er klare indikasjoner på sammenhenger. Antar at Dale er lengre ned i treet enn Bernt eller omvendt (her må jeg sjekket nærmere hvilken retning dette viser)

(7) Alle må ikke dele samme segment for å utgjøre en klynge

  • Klynge C danner en pen firkant og alle matcher hverandre. Her tenker jeg at alle sammen deler samme segment. (Ved sjekk på kromosonleser ser jeg at alle triagulerer på det ene av 3 segmenter)
  • Klynge A er større og løsere sammensatt. Her er ikke alle tilsynelatende i slekt med alle andre, men alle er i slekt med noen som er i slekt med dem. Her vil det være folk på ulike grener hvor noen har arvet segmenter som andre grener har mistet disse.. Fragmenter av DNA som er felles binder disse sammen

Klyngerapporten

Noen mener at den viktigste delen av rapporten er oppsummeringen nederst. Første del er veldig visuell og kan gi deg en forsåelse av sammenhenger. Det hångripelige er oppsummert i listen nederst. Hver klynge finner du igjen i listen. Man ser navnet på Person som matcher (som også finnes på den visuelle). cM er totalt delt dna oppgitt i centiMorgan, den lengste blokken oppgis under «longest cM», så får du vite antall delte dna-biter (segmenter), hvilken klynge, for til slutt å få oppgitt hvor mange personer som finnes i slektstreet

Klynge C

1) Navn på treff

Ved å klikke på navnet til treffet får du vedkommende opp i 1-1 DNA sammenligning. Herfra kan du gjøre mye (dette skriver jeg mye om nå)

2) Notat

Teksten under navnet i feltet «Notes» finnes bare om man på forhånd har skrevet noe i notatfeltet på DNA treffet. Det flere veier til dette notatfeltet, det mest synlige er under «Undersøk DNA», som jeg har markert med 2 i bildet rett over. Er notat feltet utfyllt er boksen farget sterkt lilla. Hvordan du fyller ut dette feltet er opp til deg selv.. Foreløpig gjør jeg det på en bestemt måte (se nedenfor):

  • Første linje: bokstavkode for stien til kjent ane. (M-Mor, F-Far). En bostav for hvert ledd. Så navnet på denne personen,
  • Andre linje: Navn på foreldre som gav gav dna’et til denne personen, samt hvilken relasjon jeg har til tester 4C = femmenning.

3) Slektstre

Finnes testpersonen i ett slektstre så angis dette i siste kolonne i «treff-listen». I eksempleet over vet jeg at jeg har en mor, og barn. Hadde jeg ikke vist dette, eller om jeg lurete på hvilke slektskap det kan være mellom noen i treet får man først ett lite hint ved å se på antall medlemmer i treet. På første bilde ser jeg at det står 812 på 3 stk (De befinner seg i samme treet) Ved å klikke på tallet kommer man inn i slektsstreet og kan se om dette stemmer eller ikke. ett annet tips er å sjekke ut 1-1 på den med mest delt DNA/eller lengste segment. Nedenfor ser jeg at Suzette er mor til 3 barn som alle triangulrer med meg. Bare Allison og Kyle er i klynge 3 (C)

4a) Delte segment

Delte segemnt kan visualiseres via kromosonleseren- Man velger en eller flere personer i klyngen og ser om disse triangulerer på en eller flere segmenter. Jo flere man ser på jo mindre blir biten som er felles for alle. Eksempel nedenfor viser at alle matcher hverandre på ett segment, derfor har alle match mot hverandre i den gule klyngen C.

Listen sier at jeg deler 3 segmenter med noen, og 11 med Dag Albert. (tar ikke med alle hans segmeter). Som vist ovenfor har Suzette 3 barn. Alec er ikke med i klyngelisten. Dette er fordi det er en nedre grense for delt DNA på 30 cM og en øvre på 300 (derfor er heller ikke min foreldre eller søsken med i klyngelisten). Alec deler 27,9 med meg.

4b) Segmenter for klynge A

Klynga A
  • Alle i denne klyngen deler ett segment, selv om det ikke vises visuelt (lengst opp). Derek matchet ikke ifølge klyngerapporten Stephanie. Jeg er litt usikker på hvorfor dette skjer delt dna med meg er nesten identisk 32,4 & 32,3.
  • Maritha deler ikke segmenter på kromoson 15 med de andre, men kan se ut til å ha arvet en annen bit i forlengelsen av de andre. Dette tyder på at hun sitter på en annen gren av samme familie. Hun er ikke med i A klynga. Hun deler 20,1 cM med de andre og er av den grunn ikke med.

Oppsummering

Klynger er veien å gå for å finne flere som hører sammen i samme slekt, men kan ikke brukes alene. Å sortere folk i grupper av slektninger er noe av det mest nyttige man kan gjøre for å skjønne sin slekt, og arv av segmenter på kromosonene.

Det er viktig å dokumentere underveis om du finne ut av en forbindelse. Bruk notatfeltet aktivt.

Det skal bare en person til for å finne ut av hvor en gruppe mennesker hører hjemme. Det aller viktigste man gjør er å skille hvem som tilhører farssiden eller morsiden av familien, dna-messig. (Her forventer jeg at test-selskapene finner gode måter å sortere hver eneste «bokstav» på vårt DNA for hver kromoson i fremtiden. Men dette krever høy grad av samtykke mellom slekt. At vårt dna er usortert mht far/mor er trolig årsaken til de fleste misforståelser)


Klynger er en del av det jeg kaller slektforskningens treenighet